En epoke er over...eller er den det?

Det er med vemod jeg nå skriver dette innlegget. En epoke er endt i livene våre. En viktig del av vår hverdag er brutalt fjernet foran øynene på oss. De to andre. Skoleåret er over for alle tre, og ferien er igang. 

Først og fremst vil jeg hedre den av oss som er lengst fremme; Solveig! Hun er nå ferdigutdannet adjunkt, eller som vi andre vil kalle det: lærer. Lotta og jeg var så heldige å få være Sols følge på avslutningsseremonien ved Hio. Og for en seremoni! Der var det feststemte unge voksne, som opp på scenen en etter en, stolte mottok det ærverdige bevis på fullendt utdanning. Ja, sett deg ned, hold deg fast... En notatbok med Hios flotte logo på:) Ikke rart Sol smilte og neiet pent til til rektor. Etter 4 lange år kan hun vinke farvel til Høyskolen og trave med rak rygg inn på Ryenberget skole. Der skal hun sjarmere både unge og gamle, med sitt flotte vesen! Lykke til, Sola vår! Stolt a ræ!

Men nevneverdig er våre to andres liv også. Charlie er godt i gang med sykepleien, og etter et år med nye venninner, frekk sykepleieruniform anskaffet, spredning av sitt gode humør til de gamle på sykehjem, så kan også Lotta puste ut, og slappe av i ukesvis fra skolen. Sommeren ligger bare og venter på deg, Lotta! Koslige stunder for deg selv, med en go'bok, madrass og pute i ryggen, hodelykta på plass og strøm og internett på café i bogstadveien. Dette sier jeg kun fordi jeg vet det er sånn det IKKE blir:) Lotta skal altså jobbe i Oslo i sommer, med mange turer heim, til Kragerø og selvfølgelig lyse sommerkvelder med sin kjekke, staute Eivind!!

Når det gjelder meg, så er 2.året på førskolelærer fullført. Et år igjen, der høsten går med til soling, bading og glaning på kjekkaser på solfylte Hawaii. Før det må penga anskaffes, så nå befinner jeg meg for sommeren i Skien, hjertet av Telemark, der jeg har begynt i hjemmesykepleien som sommervikar. 

Det er som sagt med vemod jeg skriver dette innlegget. Ikke nok med at vi har dratt hjem etc. for sommeren, men vi er på vei ut av vårt felles rede for godt. Brutt opp, slått opp, sagt opp, hva du vil kalle det. Kollektivet er herved over. Nå høres det kanskje ut som om vi er bitre kvinner etter en vrien skilsmisse, men det er ikke saken. Vi er så gode venner som aldri før, men bo sammen for alltid er ikke realistisk. Dessverre. Her jeg sitter ved kjøkkenbordet i Skien føles det nesten litt stusselig. Ikke har jeg kontroll på hvor de fjonge befinner seg, ikke vet jeg hva de tar seg til, og ikke vet jeg hva de tenker på. 

Men til tross for denne nedtrykkende tanken, om en hverdag uten synet av de to vakre og frustrerte, så har vi mange gleder! En sommer fylt av badeturer til Rakke, jordbær, grilling, gitarspill, latter, kjøreturer på nattestid, grønne plener og solskinn! Og du, som jeg gleder meg til samtaler på nett til høsten, der jeg skryter av mitt problemløse (Haha!) liv på Hawaii, og jentene forteller om voksende mager (Beate!), romantiske dater, og kjekke mannebein! Javisst har vi mye å glede oss over!

Så fortvil ikke!

Jentene i Pilestredet/Kirkeveien/Holbergsplass/Honolulu forsvinner ikke!

God sommer alle sammen! Lenge leve de fjonge og frustrerte!

Borte veldig bra, men hjemme aller best!

Nå synes jeg det var på tide med et lite innlegg her fra Asien. Dagene her flyr unna! Utrolig at jeg har vært her i 4 uker allerede! Først og fremst kan jeg jo si at jeg stortrives her nede. 

Hong Kong er en spennende by, og vi opplever nye steder nesten hver dag! Barnehagen jeg er i, Norwegian International Kindergarden, er veldig koslig, med søte barn og hyggelige voksne. 

Vi bor i en liten "by" litt utenfor sentrum. Den heter Tai Po, og er en liten by med litt mindre forhold enn det er på Hong Kong Island, som er sentrum. Her snakker færre engelsk, og folkene her er nok ikke så vandt til å se vestlige. Så noen titter litt på oss.

En uke før vi skulle ha påskeferie, fant vi ut at vi ville ta turen til Thailand i ferien. Som sagt så gjort! 6 dager etter satt vi på flyet til Bangkok. Kun 5 av 6 riktignok, da Susanna fikk besøk av sin kjære fra Norge. Blide og fornøyde, men dog litt bekymret, pga regntunge værmeldinger, fløy vi over havet! Regnet møtte oss på flyplassen allerede, men dette var også det eneste vi skulle se av regndråper hele uka. Dagene gikk med til solbading og bading på en øy utenfor Pattaya. Koh Larn var øya, og der byttet vi på strender den ene finere enn den andre. Fine strender, men desto finere innhold, deriblant en kjekkas av en turist, også kalt solbrun rosin med leopardtanga, og bleika hestehale. 

Er det rart vi koste oss?

Men tross Thailandferie med massasje, 

kalde drikker servert på solsenga, neglpleie, elefantridning, fornøyelsesparker, billig klær, deilig temperaturer, søte barn og koslig barnehage, spennende land, topp reisefølge, god mat og sist, men ikke minst, kjekke 60åringer i tanga og skrumpestump... 

SÅ savner jeg jammen de fjonge frusterte i Kirkeveien 67B! Jeg savner jentekvelder der vi løser de store verdensproblemer, formiddager med sjokolade som vi får dårlig samvittighet (Særlig!) av å trøkke i oss, og morgener der Lotta synger, og Sol er morragretten. 

Så selv om jeg har det topp her, så stemmer ordtaket som aldri før: 

Borte (veldig)bra, men HJEMME ALLER BEST!  

KVALITETSTID!

For en fantastisk helg som nå har passert! Jeg tror alle kollektiv har godt av at et medlem reiser bort inni mellom. Ikke fordi man trenger pause fra hverandre, men fordi da bruker man dagene så godt før den ene drar! Som noen sikkert har fått med seg, så drar jeg til Hong Kong for å ha praksis der i to måneder. Og i den anledning bestemte vi oss for å tilbringe enda mer tid sammen, enn vi pleier, nå de siste dagene før avreise. Store verdensproblemer ble løst både fredag og lørdag kveld, og søndag hadde vi en deilig tur til Bygdøy. Det var strålende sol som dere kan se på bildet. For en bra avslutning/start på uka!

I dag er det onsdag og i ettermiddag gikk brannalarmen! Ut i gangen stormet Sol og Martin litt småhysteriske, men ble raskt roet ned av vår lettkledde nabo, som for øvrig sa seg fornøyd med å ha "så skjønne" jenter vegg i vegg. 

Onsdag kveld: Siste middag sammen før mitt eventyr i Hong Kong starter. Vi har kost oss i hverandres selskap som alltid, og koste oss enda mer med noko attått til dessert!

Onsdag senkveld: Charlie har forlatt oss til fordel for en artigere kar (noe vi skjønner svært godt, spesielt siden han er nettopp en KAR), og tatt turen ned til en fjongere leilighet, til bror og svigerinne Kjetil og Ida. Igjen sitter Sol og jeg og nyter hverandre og gammel vaniljeis. 

Livet er bra, men jentene mine er enda bedre! Lenge leve de fjonge og frustrerte!

Tommelen opp for hælj

Helga er god å ha, jeg setter spesielt stor pris på den, når jeg føler jeg har fortjent litt fri fra hverdagens mas og jag. Noen uker er rolige, mens andre er hektiske, sånn er det vel for noen og enhver av vårs.

For min del er det en hektisk tid på skolen om dagen, oppgaver og eksamener henger over skuldrene støtt. Sånn er`e, siste halve året som student, men kan for all del ikke klage. Jeg har det bra og det er lørdag, topp stemning.

Charlotte er ute i praksis om dagen, trives ganske godt med det. Praksis er slitsomt, men tross alt er hun lykkelig over den lille aasen der borte på østkanten..

Vår alles kjære utenlandsfarer Mart(h)in(e) reiser snart til Hong kong i praksis. Det synes vi er kjipt, for vi kommer te å savne hu. I to måneder kommer det til å bli en stusselig stillhet i huset. Men vi ønsker selvfølgelig Marthine god tur, hu kommer sikkert te å stortrives der borte.

Det nærmer seg lørdag kveld, jeg har jobbhelg denne helga, men fri i kveld. Marthine nyter livets glade dager hos sin mor og sin far. Charlotte er bunadsfjong i bryllup i kveld.

Sånn er livet om dan for 3 fjonge frustrerte.


Jeg slår et slag for hælja.

Der var et voldsomt leven...

Helgen har nok en gang vært flott, la meg strekke det så langt at jeg kaller den utsøkt! Fredag var det diverse aktiviteter for de fjongefrustrerte og vi valgte å feire fredagen hver for oss.

Lørdag .. Klokka ringer så alt for tidlig og minner en søvndrukken Lotta ( det er noe som heter søvndrukken? ) om at lørdag kan bety mer enn helg. Denne dagen betyr det arbeid!
Full av iver småløper jeg ned til banen, smiler selvfølgelig pent til ALLE de andre som også er ute og småløper i halvåtte tida på lørdags morran. Nyter den friske lufta i dype drag og beundrer majorstuen i grålysningen. Hjelper et par gamle damer bort på dagsenteret, gir et par lapper til et veledig formål. Før jeg setter meg på t-banen slår jeg av en prat med en ensom og gir bort nistepakka til en sulten skogskatt. Tar meg for sikkerhetsskyld en runde på perongen og plukker opp litt sneiper og annet rask fra fredagens morsomheter og legger det der det hører hjemme.

Mens Marthine og jeg er ute og redder verden og kler de nakne med henholdsvis Gant og Cubus klær, er Solveig hjemme og kutter grønnsaker til de feilernærte. I kveld har vi bedt inn til gjestebud og vi har valgt å servere et sunt alternativ.

20.00. Håret er kjemmet og kjolen er på. I intens spenning venter vi på de inviterte. De kommer som perler på en snor og triller inn en etter en. Praten sitter løst og nye bekjenstskap stiftes, gamle bekjentskap oppdateres og muligens revurderes, hva vet vel jeg. Hver eneste gjest bidrar til at festen er en stor suksess. Ut fra høytallerne høres rolige toner og sukkersøte gutterøster.. Et par staute karer fra Vestfold står for musikkvalget og det er ingen tvil om at det ligger et dårlig kamuflert ønske om en stilledans fra fordums tid. Men som de fleste er klar over er ikke dans en aktivitet som er like innarbeidet i alle kretser, og for enkelte byr dette på problemer både etisk sett og i forhold til kordinasjon. Det blir derfor en slags minioritets gruppe som står for både dans og musikk, og de består med glans!

Festlighetene varer ut i de små timer og det er ikke få som skal ha en takk for at kvelden ble både nevne og minneverdig:)

Kjempe hælj !

For en helg. Vår alles kjære Arne ba inn til storstilt kalas i anledning 30 års dagen. Feststemte og fulle av forventning ankommer vi Norsk moteforums lokaler på sjølyst, der vi blir møtt med sprudlevann og tente lys. Alt ligger til rette for en fantastisk kveld. Tapas i alle mulige former og smaker, gode ord, sang og musikk, ja det var reine oppbyggelsen. Topp stemning og en flott fest til ære for en mann som fortjener alt godt!

Ellers ble det utover kvelden underholdning i form av dans og sang av selvutnevnte entertainere. Dette gjorde stor lykke og bidro til at festen ble avsluttet på en verdig måte i mine øyne. De eldste tok turen hjem, men de hardbarkede fortsatte hos Ludvigsen og Næss på Grünerløkka. I en lun stue med god stemning blir kloke tanker og gode ord delt. Verdensproblemer løses og medmenneskelig kjærlighet fyller så godt som hele løkka. Mens snøen daler utenfor, skinner lysene på rommet til Jens og vi stortrives.

Men alle gode ting har en ende.. så i det klokka er blitt morgengry vandrer Marthine, Henrik og undertegnede hjemover. Mørket ligger over byen, men kritthvit nysnø lyser opp den lange veien hjem til Majorstuen. Og der vandrer vi, som tusener har gjort før oss.. langs akerselven prøver Marthine forgjeves å forevige noen ender som svømmer rundt i det kalde vannet. Charlotte sklir i trappa på sine alt for glatte støvletter og Henrik prøver å fortelle om farene ved å gå for nær vannet når man ikke vet hva som finnes under snøen..

I det vekkerklokka begynner å kime er vi trygt hjemme. Legger oss under dyna mens et smil leker om munnen.. dette var en fin lørdag:)

Jo mere vi er sammen..

Meg og David
Mina og Ole
Unge Hvale
Solveig og Marthine

I går var det søndag. Søndager er så gode, ikke er det jobb og ikke kan man rydde(for det er vel arbeid det). Så da kan man starte dagen i sofaen med film og toast. Ukens søndagsfilm var Siderhusreglene, fantastisk film, ganske trist men veldig fin. Marthine og jeg velger søndagsfilmer selv og blir så godt som alltid fornøyd. Solveig derimot, hun var på jobb og sørget for at det ble en god helg i barneboligen. 

Ellers hadde jeg mitt første møte med Sub Church, og ble trygt geleidet av ekteparet Mjåland. Storfornøyd med både møtet og velkomst satte jeg nesa mot Frogner.  Rikard og David hadde lovet oss Pizza og Pizza var det virkelig. Gutta laget alt fra bunnen og de hadde intet mindre enn fire varianter, utsøkt! Pepperoni, Skinke, Taco og Chorizo, det er ingen tvil om at gutta hadde lagt seg i selen, og resultatet var fantastisk!

Nå er det mandag gitt. Etter noen timer med Psykologi, littebitt lesing på Mf og et par nye sko er jeg klar for å nyte en rolig kveld med Solveig (som forøvrig har hatt første dag i praksis i dag).  Jeg føler meg jammen heldig som kjenner så mange gode mennesker!